100 dager – Hvorfor akkurat Jesus?

Hvorfor akkurat Jesus? Ingen i den vestlige kulturkrets kan sammenlignes med Jesus. Tidsregningen vår bygger på hans fødsel. Rytmen i en vanlig arbeidsuke tar utgangspunkt i hans liv. Gjennom de siste 1000 årene har søndagen hvert ukas høydepunkt i Norge, den dagen han stod opp fra de døde. De fleste høytids- og helligdager gjennom året har sammenheng med Jesu liv. Mange av oss har navn som er hentet fra Jesu disipler, andre navn er hentet fra kjente kristne ledere ned gjennom tidene. Mye av det Jesus sa, siteres fortsatt i dag både i tale- og skriftspråket, selv om vi har glemt at det var Han som sa det.

Gang på gang dukker Jesus opp. Dersom man bor i Norge blir man minst 15 ganger i løpet av dagen blir påminnet om Jesus, om man bare er oppmerksom på det. Man ser en kirken, prater om påskeferien, bærer et smykke med form som et kors og møter noen som heter Maria, Andreas eller Johannes, navn som skriver seg fra venner som Jesus omgav seg med.

Hvem var denne mannen som har fått så enorm stor innflytelse? Noen enkle fakta kan raskt slås fast: Han levde for to tusen år siden i en kultur som for lengst har oppført å eksistere. han reiste aldri mer enn tjue mil bort fra stedet der Han ble født, og vi har ingen anelse om hvordan Han så ut. Han giftet seg aldri, hadde ingen barn, og eide veldig lite. Da Han døde, eide Han ikke annet enn klærne han stod og gikk i. Etter at Han døde, ble han begrav i en grav Han selv ikke eide. Han etablerte ingen politisk bevegelse og motsatte se ethvert tilbud om formelle maktposisjoner.

Den aktive delen av livet Hans fant etter alt å dømme sted over en periode på to år etter at Han fylt tretti. Han later til å ha hatt fremgang i denne perioden, men avslutningen på livet Hans kan best karakteriseres som en menneskelig tragedie. Motstanderne Hans klarte å få Ham fengslet og henrettet under nedverdigende omstendigheter. Da Han døde, var de fleste av tilhengerne  Hans spredt for alle vinder og desillusjonerte.

Men det er etter at Han døde at at historien om Jesus blir virkelig interessant. Noen uker etter at Han ble henrettet, stod disiplene Hans fram og påsto at Han hadde oppstått fra de døde, og at de hadde sett Ham. De påsto også at Han var Gud i menneskelig skikkelse, og at han gjennom sin Ånd fortsatt var virksom i livene deres og i enhver som ville ta imot Ham.

For de fleste mennesker markerer døden den siste sluttstrek. For Jesus var det helt motsatt. Det var etter at Han døde at innflytelsen Hans virkelig skjøt fart. Med utgangspunkt i den menneskelige tragedien og de desillusjonerte disiplene vokste det fram en bevegelse som var så mektig at den i løpet av noen få århundrer gjennomsyret og snudde opp ned på hele Romerriket.

Det eneste Jesus bygget på gjennom sin korte tid her på jorden, var sine egen ord om og gjerninger, men de taler fortsatt i dag med en slik kraft at hopetall omtaler seg som Hans disipler. De søker veiledning i det Han sa når de skal treffe store beslutninger i livet. De inspireres av kjærlighetsbudskapet Hans i hvordan sin, og når de møter utfordringer og vanskeligheter finner de trøst og kraft i troen på at Han fortsatt lever og er i stand til å hjelpe.